frustrasjon

i frykt for at denne bloggen skal bli ett eneste stort deppehøl skal jeg prøve å ta meg sammen! det er bare det at jeg er ett eneste stort deppehøl! jeg er en haug av frustrasjon, slitenhet og depresjon! jeg skal ikke stikke under en stol at jeg har mine gode øyeblikk. disse tapper meg helt. jeg bruker meg opp så fort og plutselig er tanken tom. jeg har ikke lært meg trikset med å spare på energi enda. kanskje jeg en gang gjør det. kanskje ikke?! jeg jobber igjen, da. 50%. mer enn nok, men også bra. da gjør jeg iallefall noe bra utav dagen min. ellers ligger jeg på sofaen med fosterkatta som jeg har blitt altfor glad i. sånn. nå har jeg fått lufta meg. jeg har mine mistanker om at det ikke er så mange lesere igjen, så da er det ikke så farlig å fortelle dette.