jeg blir så sint på meg selv noen ganger. det skal ingenting, INGENTING til for at jeg havner i kjelleren igjen. bare en liten ting gjør at jeg gråter så jeg tror jeg skal kveles. jeg får ikke puste og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. jeg må vakse huset. jeg må bake muffins. jeg må rydde opp etter katten som dro idag. men jeg får ikke til noenting. denne dagen er en av mine tre favorittdager. det er grand prix. så hvorfor får jeg ikke til å reise meg fra sofaen, tørke tårene, puste normalt og bli glad???

bedre.

det går bedre med forholdet mellom katten og meg. det går bedre med meg. det går bedre med været. det er snart eurovision og roskilde. TENK POSITIVT!!

glasang!

ny venn.

jeg kan jo egentlig ikke ha katt, siden min kjære søster er fryktelig (!) allergisk. jeg bestemte meg uansett for å prøve en liten stund, da det var en søt liten pus som sårt trengte litt oppmerksomhet og pleie. han skal ha medisin fem ganger om dagen, og jeg følte meg klar for oppgaven. vi har blitt kompiser, men han blir skikkelig forbanna på meg når han skal få medisin, så det er en prøvelse. det er uansett superkoselig med litt besøk og det blir nok trist å sende han videre etter en uke. her ser dere skjønningen:

nå har han endelig kommet fram fra sofaen igjen etter forrige runde. ikke lenge til neste gang nå...