.

mariell skrev så fint om tapet av noen. jeg begynte plutselig å skjønne hvorfor jeg føler meg dritt idag. det er 22.desember!

...og du rykker tilbake til start.

du vet når en sang er så fin at man vil gråte, så ser man videoen og man bare må gråte! sånn er det med denne for meg.

jeg skal snart tilbake til byen som lærte meg så utrolig mye. byen som tok imot meg med åpne armer, som noen gang føltes som helvete, som var så vakker at jeg gikk rundt å smilte og som noen gang var så vond at det kjentes som om ingenting kom til å bli bedre. jeg savner liverpool hver dag. jeg savner alt vi gjorde, hvor frie vi var og alle mulighetene den ga meg. det blir herlig å komme tilbake.

tvittretvittre.

jeg har twitter. finn meg som martinerygvold. ville bare informere om at alle burde ha facebook og twitter. jeg hater å lete etter personer jeg vil finne, men så går det ikke fordi de ikke har twitter eller facebook. slik som en gammel flamme som man har mistet nummeret til, som bor i england og som ikke har facebook. ååååååååå. kan du ikke bare dukke opp igjen? du er så jævla hot!

rød.

.

jeg skal ut ikveld. etter seksdagers arbeidsuke, squash, riding, dyrebeskyttelsen etc er jeg klar for en liten fest. liten, ja. for jeg skal opp tidlig for å ha stand med dyrebeskyttelsen på svartlamon fra klokka 11

true dat.

neste.

flink.

jeg skal bli flinkere til å gjøre om de følelsene jeg får når andre gjør det bra til inspirasjon. jeg blir ikke sjalu, men jeg kan ofte ta meg selv i å tenke at hvorfor er ikke dette meg. nå har jeg sendt melding til de jeg skal i studio med og purret på, jeg har laget en ny sang og jeg skal faen meg kjøre på. se på dette, kanskje du også blir like inspirert?!

en vis kvinne sa engang...

...å grave seg ned i ulykken er som å leve livet ditt baklengs. Framtida er ikke i det du allerede har opplevd. Den er i det du fortsatt har muligheten til å oppleve, selv om du er stygt såret.

jeg angrer på at jeg noen gang var så sint på deg. jeg angrer på at jeg ikke sa hade den siste gangen jeg møtte deg. jeg angrer på at jeg ikke ga deg nok klemmer. jeg angrer på at jeg ikke snakket mer med deg om viktige ting. jeg angrer på at jeg ikke snakket med deg om maleren. jeg angrer på at vi ikke drakk mer rom og cola. jeg angrer på at jeg aldri sa til deg at jeg er gla i deg og hvor kul du er! det er som om det går opp for meg hver gang jeg ser et bilde av deg, men alikevell ikke. jeg savner deg helt vanvittig. FAEN, SOM JEG SAVNER DEG!

varmer opp til lørdag!

welcome to the 50's

.

GUILTY pleasure.

reach for the stars.

"Yeah we all shine on, like the moon, and the stars, and the sun." - John Lennon

this is supposed to be an animation and it is made by ignacio torres.

det har vært noen tøffe uker. om en dag og en halvtime har det faktisk vært en tøff måned. å miste en venn er utrolig sårt. så vondt at jeg til tider ikke har visst hva jeg skal gjøre med meg selv for jeg har vært så kvalm og lei meg. jeg må gi dette tid, men prøver å gi meg selv frister for når ting skal være tilbake til normalen. jeg bryter bestandig disse fristene! først ga jeg meg selv tre dager, så til etter begravelsen, så mandagen etter begravelsen, så uka etter begravelsen og nå gir jeg meg en frist til 22.august.2011. da skal jeg legge bort den jævla spaden å slutte å grave meg ned i sorgen. jeg skal begynne å synge igjen. jeg skal begynne å spille piano og jeg skal le uten ett stikk av dårlig samvittighet. jeg vet du ikke vil at jeg skal være lei meg. jeg vet du vil at jeg skal komme igang. jeg vet du vil at jeg skal ha det bra. jeg vil også at jeg skal ha det bra, men jeg vil at du skal være her sammen med meg å ha det bra.

jeg savner deg!

er det noen der ute...

... som leser bloggen min? det er ganske ensomt her inne.

til dere alle.

alle sier at man må tilbake til normalen. så fort som mulig. verden må gå videre. for meg har den stoppet opp. jeg blir redd når jeg selv en sjelden gang glimter til å smiler. jeg har jo ikke lov til det. du er borte. jeg lurer på når den smerten som opptar hele meg løsner opp og sakte men sikkert forsvinner. jeg lurer på når jeg kan ta tak i de gode minnene å bare tenke på de med et smil om munnen uten å gråte.

faenfaenfaenfaenfaenfaenfaenfaen!

når blir det bedre?