frustrasjon

i frykt for at denne bloggen skal bli ett eneste stort deppehøl skal jeg prøve å ta meg sammen! det er bare det at jeg er ett eneste stort deppehøl! jeg er en haug av frustrasjon, slitenhet og depresjon! jeg skal ikke stikke under en stol at jeg har mine gode øyeblikk. disse tapper meg helt. jeg bruker meg opp så fort og plutselig er tanken tom. jeg har ikke lært meg trikset med å spare på energi enda. kanskje jeg en gang gjør det. kanskje ikke?! jeg jobber igjen, da. 50%. mer enn nok, men også bra. da gjør jeg iallefall noe bra utav dagen min. ellers ligger jeg på sofaen med fosterkatta som jeg har blitt altfor glad i. sånn. nå har jeg fått lufta meg. jeg har mine mistanker om at det ikke er så mange lesere igjen, så da er det ikke så farlig å fortelle dette.

shattered window

min nye sang finner du her http://soundcloud.com/martine-8/shattered-window

ok.

vi nærmer oss med stormskritt. fy faen. jeg kan ikke tro at det snart er ett år siden du føkkings døde! jeg klarer ikke å fatte det. det siste året har vært en tåke. ei tåke. whatever! jeg er forbanna! ikveld var vi på frua. der satt vi på en plass jeg aldri har sitti. over baren henger bildet av deg. det som ble satt opp i fjor sommer. I FJOR SOMMER! etter dagene som gjorde så vondt at vi ikke visste om vi klarte å komme oss gjennom de. FAEN I HELVETTE! jeg er så sint at jeg gråter nå. jeg gråter når jeg skriver dette. det er et år siden! snart... jeg har hatt somre før. faktisk 24 av de, men denne sommeren er så viktig. det må bli noe utav den. det må skje noe! ingen føkkings ting kommer til å skje. jeg vet det. jævla drittsommer allerede! hilsen emoblogg87

jeg blir så sint på meg selv noen ganger. det skal ingenting, INGENTING til for at jeg havner i kjelleren igjen. bare en liten ting gjør at jeg gråter så jeg tror jeg skal kveles. jeg får ikke puste og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. jeg må vakse huset. jeg må bake muffins. jeg må rydde opp etter katten som dro idag. men jeg får ikke til noenting. denne dagen er en av mine tre favorittdager. det er grand prix. så hvorfor får jeg ikke til å reise meg fra sofaen, tørke tårene, puste normalt og bli glad???

bedre.

det går bedre med forholdet mellom katten og meg. det går bedre med meg. det går bedre med været. det er snart eurovision og roskilde. TENK POSITIVT!!

glasang!

ny venn.

jeg kan jo egentlig ikke ha katt, siden min kjære søster er fryktelig (!) allergisk. jeg bestemte meg uansett for å prøve en liten stund, da det var en søt liten pus som sårt trengte litt oppmerksomhet og pleie. han skal ha medisin fem ganger om dagen, og jeg følte meg klar for oppgaven. vi har blitt kompiser, men han blir skikkelig forbanna på meg når han skal få medisin, så det er en prøvelse. det er uansett superkoselig med litt besøk og det blir nok trist å sende han videre etter en uke. her ser dere skjønningen:

nå har han endelig kommet fram fra sofaen igjen etter forrige runde. ikke lenge til neste gang nå...

dag 1.

denne dagen har nok vært tung for alle. ikke bare for vi som mistet noen vi var så glade i, men for hele norge. det som skjedde den 22.juli merket nok alle mer enn folk kanskje vil innrømme. jeg kan ikke sitte å se på rettsaken. jeg skrur av og prøver å tenke på noe annet, men man klarer ikke å komme seg unna. uansett hvor man er hører man om det og jeg vil bare rømme. hver gang jeg hører navnet hans tenker jeg på vennen min som mistet livet. jeg tenker på vennen min som overlevde og snart skal vitne. jeg tenker på alle som var der som nå må rippe opp i sår som kanskje har begynt å gro, bare bittelitt. jeg tenker på foreldre, søsken, besteforeldre, kjærester og venner som må høre på hvordan sine kjære ble brutalt myrdet! den sorgen jeg har inni meg har blusset opp igjen. jeg har ikke fler tårer igjen, så jeg går rundt med en konstant kvalme. som eskil pedersen sa idag: "følg oppfordringen fra en av våre fineste sanger idag; ta hverandre i handa og hold!" vi kom oss gjennom det da og vi skal komme oss gjennom det nå. sammen!

siden sist: - malt stua mi - blitt hekta på new girl - kjøpt nytt nattbord - har huset fullt av planter og blomster - sett alle episodene av jersey shore sesong 5 - hørt gjennom nesten alle grand prix-bidragene for 2012 - blitt hekta på sverige sitt bidrag og det er FYFY - begynt å planlegge grand prix-festen og hvilket kostyme jeg skal ha på. ikveld er det hjemme alene-fest hos sara som hadde bursdag på tirsdag og det skal nok bli gøy. på toppen av alt skinner sola!!

gla påsk.

påsken så langt har vært fin. jeg har vært sammen med noen av menneskene jeg er mest glad i og vi har koset oss skikkelig. imorgen skal jeg innover til mormor og så tar jeg resten av påska som den kommer. jeg skjelver litt i trusa når jeg tenker på neste uke, for da skjer det en del ting. uansett, her kommer noen bilder fra tirsdag.

to nye ting i livet mitt.

en katt og en hansonskjorte. jeg er også blitt medlem i styret i Dyrebeskyttelsen Trondheim, har begynt å synge i band og blitt en kløpper på traving.

15 år.

i morgen har jeg hatt diabetes i 15 år. mange synes det er rart at jeg vet akkurat dagen jeg fikk bekreftet at jeg hadde diabetes. ikke jeg. det var på 70 årsdagen til min kjære morfar. vi skulle innover til sparbu å feire bursdagen hans som alle år. jeg fikk beskjeden og måtte dra i hui og hast til sykehuset for å legges inn. det ble ingen bursdagsfeiring for morfar det året. det blir ingen i år heller. han er ikke her lenger og det gjør så vondt! dette blir en anderledes diabetesdag og jeg vet ikke helt om jeg er klar for det, men dagen kommer uansett. det blir fest ikveld. det blir fest for å gi meg selv en klapp på skuldra for at jeg håndterer denne dritten og det blir fest for morfar! ------------------------ det er på slike dager, dager som man gjør noe stort utav hvert år, at man kjenner hvor mye man savner de som er borte. det er spesielt to personer jeg savner på denne dagen. jeg savner de så mye at jeg har vondt, men som mamma sa til meg en gang; når du tenker på de som er borte og har det vondt, gir du de ikke fred. derfor skal jeg tenke fine ting idag. om hvor herlige mennesker dere var og hvor glad jeg er i dere <3

hilsen oss fire.

nå drar jeg på jobb. tango, meg og gutta hilser :)

mindre strøkent i leiligheten...

...som dere ser. mer smiling og mindre tårer. ikveld skal jeg ut. sånn ser jeg ut.

whitney.

hvor mange ganger jeg har stått foran speilet med hårbørsten og ønsket jeg kunne synge som deg, det har jeg ikke peiling på, men jeg vet det er mange! det er så trist at det skulle ende slik, musikken din vil leve videre og du vil fortsette å inspirere.

strøkent.

er det fler som har det sånn at når det er kaos i hodet er huset strøkent? for å si det sånn, jeg har plettfri leilighet for tida!

å fy flate.

jeg elsker lana del rey. hun er helt vill! jeg har ikke hørt så mange andre sanger enn video games og born to die, men idag kjøpte jeg skiva og jeg er helt blåst bort. ikke en dårlig sang på plata. alt er bra! vi kan jo diskutere hvor mye som er gjort med stemmen hennes etter å ha sett henne live på snl, men fuck it! jeg driter i hvor god hun er live, for dette er føkkings magisk.

seks måneder...

...siden jeg var litt sur på deg. det må jeg innrømme og du vet det nok. siden tove fikk oss til å innrømme at, joda, vi er glade i hverandre. siden jeg hadde hele meg full av peanøtter. siden "my heart will go on" sto på fryktelig høyt for du ville høre den og ikke mariah carey som du først hadde spurt om. siden alt var bra. siden jeg dro den kvelden og det var siste gang jeg kom til å se deg. jeg håper du har det bra der du er. jeg håper jeg møter deg igjen og jeg håper du vet hvor inderlig jeg savner deg. akkurat idag er det seks måneder siden alt dette. akkurat seks måneder siden! p.s: jeg vet du synes jeg er teit for jeg er så emo akkurat nå ;)

hilsen frk.youtube

jeg merker jeg legger ut fryktelig mye fra youtube for tiden, men det er bare fordi jeg kommer over så sykt mye bra. hør på dette for eksempel. til å bli mo i knærne av!

dette har jeg vært med å gjøre i 2011.

jeg fikk nemlig en mail fra WSPCA med en video som viste hva vi har fått til i 2011. jeg har donert en god del penger og blir glad av å se at det hjelper.